Ånden kjemper mot kjødet (4)

Hva med Romerbrevet kapittel 7 og Galaterbrevet kapittel 5?
Står det ikke der at vi ikke er i stand til å gjøre det vi vil, og at Ånden kjemper imot kjødet?

Det som først og fremst er viktig når vi leser Galaterbrevet og Romerbrevet er å lese dem i sin helhet. I denne sammenheng er det spesielt viktig å lese Romerbrevet kapittel 6-8 og hele kapittel 5 i Galaterbrevet i sin helhet (men som sagt for å få med deg hele bildet er det også viktig å lese hele brevene).

Romerbrevet og Galaterbrevet handler om at vi er fri fra loven. En del jøder som kom til tro på Jesus trodde fremdeles at de måtte holde lover for at Gud skulle godta dem(bli rettferdige), og de fortalte også de hedninger kristne, som menigheten i Galatia, at for å bli rettferdige (Gal 5:3), måtte de også holde loven og omskjæres.
Paulus understreker at vi ikke lenger er under loven, men under nåden. Så dette er utgangspunktet i mye av det Paulus sier både til Galatermenigheten og menigheten i Roma.

La oss lese litt hva det står i Galaterbrevet.
Gal 5:1 og 13-25
1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk (som er loven, min anmerkning)
13 For dere, brødre, er blitt kalt til frihet. Bruk bare ikke friheten som en anledning for kjødet, men tjen hverandre ved kjærligheten!
14 For hele loven er oppfylt i ett ord, nemlig dette: Du skal elske din neste som deg selv!
15 Men dersom dere biter og eter hverandre, så pass på at dere ikke eter hverandre opp!
16 Men jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst.
17 For kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil.
18 Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven.
19 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier,
21 misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
22 Men Åndens frukt er: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23 saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike.
24 Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.
25 Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden

Dette skriftstedet her og Rom 7 er ofte blitt brukt som et eksempel på at vi kristen fremdeles har en ond natur, og at vi har en kamp mellom det gode og onde på innsiden.
Men det som er viktig å se er at utgangspunkt i dette kapittelet (og i Rom 8) er at Jesus har satt oss fri! (Se v 1 og 13)  Men vi kan begynne å vandre som om vi fremdeles lever etter kjødet, og at vi fremdeles er bundet.  I vers 25 her så står det at Hvis vi lever i Ånden, og hvis du er en kristen så lever du i Ånden, så la oss da også vandre i Ånden.
Dette skriftstedet sier ikke at vår onde natur kjemper mot den nye naturen. Legg merke til at Ånden står med stor Å. Det er ikke din nye natur eller ånd, med liten å, som kjemper mot kjødet, men Den Hellige Ånd. Men kjemper vi mot Den Hellige Ånd da?
La meg forklare dette:

Leve i og vandre etter
Ofte når vi leser Bibelen så legger vi ikke alltid merke til enkelt detaljer, og kanskje ting som sies ofte. Men Paulus bruker mye utrykket som i Kristus eller i Ånden. Og alltid når han bruker dette utrykket i (i Kristus og i Ånden), så snakker han alltid om de som har tatt imot Jesus og er kristne.

Legg merke til at der det står leve i og vandre etter. En kristen, han eller henne er i Ånden og kan ikke være i kjødet, for hvis han eller henne er i kjødet så er de ikke en kristen.
Jeg har hørt noen si og jeg har sikkert før sagt det selv: Jeg var ikke helt i ånden der, jeg tror jeg var litt i kjødet når jeg gjorde det. Det du med andre ord sier er: I denne situasjonen så var jeg ikke kristen. For det å være i Kristus eller være i Ånden er det samme som at du er en kristen. Det går an å vandre etter kjødet som en kristen, men du er ikke i kjødet.

Paulus sier her i Galaterbrevet at de som lever i kjødet eller aktivt lever etter det, skal ikke arve Guds rike. Det vil si at alle som lever i kjødet og ikke lever i Ånden tilhører ikke Gud. Mange tenker, eller er redd for, at dette betyr at hvis jeg faller i en synd så lever jeg i kjødet og har falt i fra og blitt en frafallen eller har mistet frelsen? Dette stemmer jo så absolutt ikke! Du er en kristen derfor har du korsfestet kjødet og du lever i Ånden. Men selv om du har korsfestet kjødet og lever i Ånden, kan du vandre etter den måten som kjødet og din gamle natur tenkte på. Du har ikke helt blitt omprogrammert.

Hvis du fremdeles vandrer etter mørkets rikets tankemønster, og ikke ser hvem du virkelig er og hvilken frihet Gud har kalt deg til, så vil din realitet være denne kampen mellom Ånden og kjødet, denne realiteten heter faktisk å leve under loven. Men som en kristen har du allerede korsfestet kjødet, (du lever nå i nåden) så du trenger ikke å leve der. Kjødet har ikke lenger noen reel makt over deg. Den er død og korsfestet, så la oss også vandre som om dette er en realitet (i Ånden), og det er en sann realitet. Du er i Ånden, så sant du har tatt imot Jesus i tro.
Paulus sier dette også i Romerbrevet 8 , som forresten kommer etter 7, ganske logisk ikke sant.
Rom 8:8-9
8 De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud.
9 Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til

Før var dette skriftstedet et lite mysterium for meg. For en del år siden følte jeg meg litt fordømt, eller til og med litt redd når jeg leste det. Jeg var redd for at jeg var i kjødet og at jeg ikke var til behag for Gud. Jeg var til og med redd for at jeg ikke tilhørt Gud en gang, for er det ikke det som står her? At Guds Ånd vil bo i oss hvis vi ikke lever i kjødet? Eller er det det han sier? Når jeg leste disse versene før leste jeg det slik, med hovedtyngden på det som er i fet skrift:
De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud. Hvis noen ikke vander i Kristus (i kjødet), hører Han ikke til.
Jeg forstod også ikke den delen jeg utelot her, for jeg trodde at jeg hadde to naturer på innsiden, og når jeg var i kjødet, og i den gamle naturen, så var Gud sint på meg og jeg var ikke til behag for ham.
Jeg får stadig spørsmål fra sidene mine, og jeg vet om mange som på grunn av dette skriftstedet føler seg fordømt eller at de har mistet frelsen fordi de trodde de levde i kjødet, og fulgte sin «gamle» natur.
Det er faktisk utrolig hvordan djevlene mange ganger kan snu på Guds ord, eller få oss til ikke å se hva teksten egentlig sier.
Noen vers før sier Paulus at det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, hvorfor skulle han noen vers senere skrive noe som de fleste ville føle seg fordømt over. Det er ingen logikk i det.

Hva er det Paulus snakker om her? Han snakker faktisk litt om det samme som Galaterne 5, han snakker om det å vær i kjødet og at som en ny skapning så er vi ikke lenger i kjødet, kjødet er korsfestet. Vi er frie, vi er satt fri fra syndens og dødens lov som før virket i kjødet. Vi er ikke lenger i kjødet med i Ånden.
Ja det går fremdeles an å vandre etter kjødet, det går an å ha et kjødelig tankesett, men det betyr ikke at den onde naturen er levende, det betyr ikke at du er i kjødet. For hvis du er i kjødet og i den gamle naturen, så tilhører du ikke Gud. Men hvis du har tatt imot Jesus ved tro, har det gamle forsvunnet, alt er blitt nytt og du er ikke lenger i kjødet.
Selv om du synder etter at du ble en kristen så betyr ikke det at du er i kjødet eller at den gamle syndenaturen er levende.
Du har fremdeles muligheten til å velge feil, tenke kjødelig og gjøre synd, men det definerer ikke hvem du virkelig er.

• Det at du synder betyr ikke at den nye naturen er borte og at alt er som før, nei du er fremdeles en ny skapning og alt er nytt.

Du lever i Ånden, og du til og med er i Ånden selv om du falt i en synd, for du mister ikke frelsen når du faller i en synd. Grunnen til at du syndet var fordi du ikke vandret etter Ånden og fulgte den gamle programmeringen i fra mørkets rike, kjødet.

Du er heller ikke lenger en synder, du kan ikke både være en synder og en ny skapning på samme tid. Din identitet var at du var en synder, men nå er jeg en ny skapning og jeg er rettferdig og helt ren, og det er din sanne nye identitet.

Hva med kampen som Paulus beskriver om i Romerne 7
Rom 7:14-20
14 For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15 For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven i at den er god.
17 Men nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode finner jeg ikke kraft til i meg selv.
19 For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Jeg tror at kampen som Paulus beskriver her, handler om hva de som ikke har fått en ny natur opplever, eller de som fremdeles tror at de lever under loven og ikke har sett at de har fått en ny natur.
Kampen kan være reel for en kristen, men det er fordi de ikke har sett at sin gamle natur ble korsfestet og er død, og at vi er fri fra syndens og dødens lov som Paulus beskriver her.
Det kan til og med være en del som har undervist at vi lever fremdeles i Romerne 7, og derfor tror vi også på den realiteten den beskriver, men som kristne må se at vi ikke lever i Romerne 7, men i Romerne 8.
Romerne 7 beskriver hvordan det er å leve under loven og i sin syndige natur, Romerne 8 beskriver hva det vil si å leve i sin ny natur, der det ikke er fordømmelse, frykt eller avvisning.  Å leve i Ånden og ha Åndens sinnelag  er liv og fred, der det ikke en konstant kamp, og det er det vi er kalt til. La ingen få lov til å røve fra oss denne friheten. For til frihet har Kristus frigjort oss sier Paulus i Galaterne 5:1.  

Del på Facebook

Følg Nettbibelskolen