Hva slags bilde har du av Gud?

For å oppleve full gjenopprettelse er det veldig viktig hva slags bilde vi har av Gud. Hvis vi ikke kjenner vår skaper eller har et veldig feil bilde av ham, vil vi bli formet deretter.
Jeg vil nevne litt i denne undervisningen, men det er mye som kunne ha blitt sagt om dette emnet. Se også en undervisning jeg har kalt: Gud er ikke din fiende.

Selv om jeg har hørt siden jeg var liten at Gud er alltid god, var dette ofte ikke hva jeg følte. Jeg følte det ofte bare var en klisje eller tomme ord.
Det har også vært mye blandet undervisning og forkynnelse, hvor vi på ene siden sier at Gud er god, men på den andre siden at han vil straffe og fordømme deg.

Ofte hadde jeg en følelse av at Gud var god så lenge jeg oppførelse meg bra og trodde det som var rett. Problemet var at jeg aldri følte jeg oppførte meg bra nok, og ofte slet jeg med tvil også.
Det var ikke det at jeg oppførte meg veldig dårlig, jeg har vært kristen hele livet og har aldri gjorde noen av de som regnes for noen av de mest vanlige og store syndene som å stjele, drikke seg full, røyke, ta narkotika, tilfeldig sex, hor, utroskap m.m.
Jeg tror jeg i forhold til en religiøs standard nådde ganske bra opp, men jeg følte det aldri var bra nok for Gud likevel, for han var hellig og perfekt, og han krevde jo også at vi var hellige og perfekte.

Jeg leste bergprekenen i Matteus fem, seks og syv, og jeg prøvde å leve opp til den, men følte alltid jeg kom til kort.

Der står det blant annet at vi må være perfekte slik som Gud er perfekt. Det var også spesielt en ting som jeg slet med som: Ikke se på en kvinne med begjær, for det var det samme som å ligge med henne. Jeg hørte noen sa at hvis du allerede har tenkt det har du allerede gjort det, for hvis du virkelig hadde fått anledning så ville du ha gjort det.
Dette skremte meg litt, og det fikk meg til å tenke: Er dette hvem jeg er? Og er dette den onde siden av meg selv igjen, min ond identitet, som gjerne vil styre og kontrollere meg? Dette igjen fikk meg til å stille spørsmål ved Gud, for hvordan kunne han elske denne onde siden av meg selv?
Noen sa, og jeg har allerede nevnt dette, at noen tror Jesus er et filter slik at ikke Guds vrede over vår skitne synd ikke når til oss, og at Jesus ville hjelpe oss til å leve ut bergprekenen, det vil også si: De ti bud, og Moseloven.
På sett og vis høres det riktig ut, men det retter ikke på vårt bilde av Gud, og uten at mange ser det, så er det å legge seg under loven igjen.

Selv om jeg hadde Jesus i mitt liv, så følte jeg fremdeles at Gud var litt sint og fordømmende mot meg. Det var som Gud på sette og vis sto der oppe i himmelen og ønsket å straffe meg, men så sier Jesus: Husk på mitt blod, og at jeg sonet for hans synd!

Hvis dette bildet hadde vært sant ville Gud konstant vært sint på deg, for de fleste av oss bryter loven daglig. Nå snakker jeg ikke bare om handlinger vi gjør, men også i ord og tanker. Har du for eksempel vært sint på noen i dag og hatt negative tanker mot dem, kanskje du til og med har sagt det ut med dine ord til deg selv eller til noen?
Eller, dette gjelder mest menn: Har du klart å holde deg unna alle seksuelle tanker i dag som ikke er rettet mot din kone(hvis du har en, hvis ikke må du ikke tenke på en kvinnekropp i det hele tatt), og har du sett på en rumpe, bryster eller kropp uten en ekstra tanke i dag?
Hvis du har dette på en aller annen måte har du allerede brudd loven! Du har begått hor i følge Jesus sine ord i bergprekenen.
Matt 5:27-28
27 Dere har hørt at det er sagt til fedrene: «Du skal ikke drive hor.»
28 Men Jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.

Hor her betyr både når du er gift, det vil si ekteskapsbrudd, og selv om du ikke er gift, hor.

Det samme gjelder sinne, har du vært sint på noen så er det det samme som mord.
Matt 5:21-22
21 Dere har hørt at det er sagt til fedrene: «Du skal ikke slå i hjel, og den som slår i hjel, blir skyldig for dommen.»
22 Men Jeg sier dere at den som blir vred på sin bror uten grunn, blir skyldig for dommen. Og den som sier til sin bror: «Tomskalle!» skal bli skyldig for rådet. Og den som sier: «Din tufs!» skal bli skyldig til helvetes ild.

Det Jesus fortsetter å si er ikke så veldig mer mer positivt. Han snakker om at hvis disse tingene frister deg som å begå hor, så kutt av deg hånden og riv ut øynene.

Jeg husker jeg underviste før at Jesus ikke mente dette bokstavelig, det var en hyperbole, en overdrivelse, det var et bilde på hvor alvorlig synd er.
Synde er så absolutt din fiende, men dette var ikke Jesus sitt hovedpoeng. Hans poeng var dette: Hvis du vil følge loven, må du følge den til punkt og prikke, og hvis det å kutte av deg hånden og rive ut øye vil hjelpe deg til å ikke bryte loven, så gjør det!
Paulus har et lignende utsagn når det gjaldt å prøve å følge moseloven, som omskjærelsen. Omskjærelsen var en forskrift i moseloven og handlet om å kutte av forhuden på penis. I denne forbindelse sier Paulus:
Gal 5:12
12 Må de bare skjære av seg alt sammen, disse som sprer uro blant dere!

Med andre ord: De som sier at vi fremdeles må følge loven, må de bare like så godt skjære av seg hele «stasen» (tissen).

Både Jesus og Pauls har et poeng her, og det handler ikke om å prøve å følge loven så godt vi kan, tvert imot.
De sier egentlig: Hvis du virkelig vil følge loven, og du tror du blir rettferdig ved den og at Gud blir fornøyd med deg ved den, gjør alvor av det.
Det de sier er en overdrivelse, men jeg tror det kanskje vel så mye er ment som sarkasme: Hvis du virkelig mener det, gjør det! Og både Jesus og Paulus har et poeng med sarkasmen: Du vil aldri nå opp til loven, og du er ikke lenger under den.

Hvorfor tar jeg med dette når det kommer til vårt Gudsbilde? Grunnen er at vi fremdeles tror og er nærmest blitt indoktrinert eller programmert til å tro at Gud forholder seg til oss ved lov. Det trenger ikke alltid å handle om de ti bud, men det kan være alt fra at vi ikke bruker tid med Gud nok, som at vi ikke har satt av tid til å lese i Bibelen eller be, til syndevaner vi sliter med.
Vi kan ofte tenke at når jeg har overvunnet dette, da kan Gud bruke meg, og han vil være fornøyd med meg eller glad i meg. Jeg har ofte kommet bort i denne holdingen, og det er ikke alltid vi tenker dette bevist heller, men det ligger litt der i underbevisstheten.

Vi kan føle at Gud ikke vil hjelpe oss eller gi oss bønnesvar hvis vi har gjort eller gjør synd. Hvert fall ikke før vi har bedt noen omvendelsesbønner og angret nok.

Så lenge vi tror at Gud forholder seg til oss i henhold til lov og hvor hellig vi har klart å leve, vil vi aldri helt ut kunne stole på ham. Vi vil alltid ha en følelse av å komme til kort, og ha en fornemmelse av fordømmelse.
Det er ofte denne skygge som konstant henger over dem, som de aldri kan helt kvitte seg med, dette er ofte denne følelsen av skyld og fordømmelse, følelsen av og aldri nå opp.

Del på Facebook

Følg Nettbibelskolen