Du kan sammenligne synd den med en parasitt. I motsetning til kreft, som er dine egne celler som angriper hverandre, og de er en del av din kropp, mens en parasitt er noe som kommer utenfra og ønsker å ta bolig i deg. Den kan i stor grad påvirke deg, og gjøre deg syk, men den er ikke en del av deg.
Vi har kanskje hørt utrykk som: Hvordan kunne Gud elske en så stor synder som meg? Hva om Gud ikke så på deg som en stor synder, men som en elsket sønn eller datter fanget i synd?
En kristen har ikke lenger et synde problem, lyst problem, begjær problem også videre. Hvis du sliter med synder har du et identitets problem, du vet ikke helt hvem du virkelig er og hvem den nye skapningen du ble da du tok imot Jesus er. Synd blir et problem for deg hvis du velger ikke å leve etter din nye natur, men i utgangspunktet så er ikke synd et problem lenger etter at du ble født på ny.
Var synd et problem i Jesus sitt liv?
Han ble fristet på samme måte som oss, men Jesus falt aldri i synd. Synd var ikke et problem i hans liv, hvis ikke kunne han ikke ha død for oss. Johannes sier at slik Jesus er, slik er vi akkurat nå i denne verden (1Joh 4:17).
Fokuset etter korset er ikke lenger synd, men hva Jesus allerede har gjort med synd, og på kjærligheten som oppfyller alle lover.
For å oppleve full gjenopprettelse er det veldig viktig hva slags bilde vi har av Gud. Hvis vi ikke kjenner vår skaper eller har et veldig feil bilde av ham, vil vi bli formet deretter. Jeg vil nevne litt i denne undervisningen, men det er mye som kunne ha blitt sagt om dette emnet. Se også en undervisning jeg har kalt: Gud er ikke din fiende.
Selv om jeg har hørt siden jeg var liten at Gud er alltid god, var dette ofte ikke hva jeg følte. Jeg følte det ofte bare var en klisje eller tomme ord. Det har også vært mye blandet undervisning og forkynnelse, hvor vi på ene siden sier at Gud er god, men på den andre siden at han vil straffe og fordømme deg.
Er Gud til å stole på? Hvis du er en kristen så vil du sannsynligvis føle at du må svare ja på det, men er det alltid vi føler det?
Så lenge vi tror at Gud forholder seg til oss i henhold til lov og hvor hellig vi har klart å leve, vil vi aldri helt ut kunne fult ut stole på ham. Vi vil alltid ha en følelse av å komme til kort, og ha en fornemmelse av fordømmelse. Det er ofte denne skygge som konstant henger over dem, som de aldri kan helt kvitte seg med, dette er ofte denne følelsen av skyld og fordømmelse, følelsen av og aldri nå opp.
Helt frem til nylig har jeg slitt med og fult ut stole på at Gud virkelig er god, og at han alltid vil meg det beste, og jeg trenger fremdeles å fornye mine tanker rundt at Gud han er god og til å stole på. Jeg, som deg, har blitt programmert til å tro feil om hvem han er! Det kan være forskjellige programmeringer, men jeg tror den største er at Gud forholder seg til oss ved lov, det vil si: i henhold til hvordan vi oppfører oss.
Hvordan er det Gud egentlig oppdrar oss eller prøver oss?
Hvis vi har et galt bilde av Gud vil det vi tenker rundt dette teamet bringe frykt med seg. Jeg hadde ikke det rette bildet på dette området, og jeg var ofte redd for at når noe galt skjedde var det fordi Gud straffet meg for min ulydighet. Synd har konsekvenser når vi gjør det, men det er ikke Guds straff!
La meg bare si det slik: Gud bruker aldri frykt for å oppdra deg eller teste deg. Gud er kjærlighet, og han kan ikke fornekte seg selv. Den han er. Frykt og kjærligheten kan aldri bo sammen, for den fullkomne kjærlighet driver all frykt ut.
For å oppleve gjenopprettes er det veldig viktig med å fornye våre tanker, tanker om hvem Gud er og hvem vi er. Vi trenger den rett kunnskapen, slik at vi finner det rette bilde. Mange prøver å fornye sin tanker, men de kan ofte værer forkludret av religion og tradisjon. Vi har også en fienden som ønsker og har programmere oss, og det handler også om en programmering som den gamle synde-naturen gav oss, og vi trenger å bli re-programmert. Bibelen kaller dette for: Fornyelse av sinnet.
I Romerbrevet 12:2 sier Paulus: Og bli ikke dannet lik denne verden. Han sier med andre ord: Ikke tenk lenger slik denne verden, eller mørkets rike tenker, men bli forandret ved at deres sinn blir fornyet. Vi fornyer våre tanker når vi gjenkjenner løgner i fra mørkets rike, slik den tenker og handler på, og tar disse tankene til fange ved å få rett kunnskap.
For å bli fri og oppleve gjenopprettelse er omvendelse veldig viktig, det er faktisk helt avgjørende i din åndelige kamp og kampen om ditt sinn!
Men hva er egentlig omvendelse?
En løgn som djevelen vil ha deg til å tro på er at omvendelse er forbundet med noe negativt, for vi tror det handler om anger, føle seg skamfull og et løfte om bot og bedring (et løfte som vi innerst inne kanskje vet vi ikke aldri helt klarer). Synd vi gjør kan føre til skam, skyldfølelse, fordømmelse og anger, men dette i seg selv har ingen ting med omvendelse å gjøre. Det kan kanskje føre til omvendelse eller et ønske om det, men det er ikke omvendelse i seg selv. En person kan angre på det han har gjort, men det betyr ikke nødvendigvis at han har omvendt seg.
Er jeg tilgitt hvis jeg har glemt å bekjenne en synd? Hvis jeg har bekjent en synd, er jeg da bare tilgitt til jeg gjør neste synd, og har bedt om tilgivelse? Har Gud tilgitt meg bare de syndene jeg har husket på å bekjenne? Hører Gud mine bønner hvis jeg ikke har tilgitt, eller glemt å tilgi noen?
Jeg vet det er mange kristne som er redd for at de kanskje ikke er tilgitt, og mange tenker på hva Jesus sa i bergprekenen i Matteus, der Jesus sier at Gud kan ikke tilgi deg, før du har tilgitt andre (perfekt).
Du kan være redd for at du kanskje ikke helt har tilgitt alle som har såret deg, og at Gud da ikke vil høre på din bønn, eller det kan være at Gud fullstendig vil avvise deg hvis du ikke har tilgitt perfekt, og det er faktisk nettopp dette Jesus konkret sier i Matteus 6:15, selv om mange prøver å bortforklare det med at det handler om en hjerte-holding eller at det ikke er bokstavelig. Men hvis vi skal ta Jesus sine ord bokstavelig, så vil det med andre ord si at vi enten mister frelsen hver gang vi blir opprørte og sinte på noen, eller når du holder på sinne eller bitterhet mot noen. Så dette er faktisk umulig, men hvordan kan vi da bli tilgitt?