Finn tilbake til den du er (4)

«Din sanne fiende er ikke deg selv, men løgnene du tror om deg selv!»

Teamet om vår identitet er et emne som har opptatt meg helt siden jeg var i tenårene. Det er også ofte i tenårene dette spørsmålet kommer opp: Hvem er jeg egentlig? Det er ofte forbundet med vår fremtid og hensikten med livet.

Dette er også ofte et spørsmålet som igjen kommer opp midt i livet, når man ser tilbake og ser på hva man har utrettet i livet, og igjen hva som ligger foran. For mange kan dette være like tøft som å finne sin identitet som da man var i tenårene. Dette er det vi ofte kaller midtlivskrise og kan føre til depresjon.

Når man har blitt førti og femti år har man lagt seg til mange vaner, mange av dem negative, og har også tatt mange valg, kanskje mange man angrer på. Spørsmålet når vi ser på negative valg vi har tatt er ofte: Er dette virkelig den jeg er og har blitt, er dette den sanne meg?

Da jeg var rundt 43-45 år hadde jeg en liten midtlivskrise som dette, og jeg var fremdeles litt forvirret rundt min sanne identitet.
Det var blant annet syndevaner jeg fremdeles slet med, og valg jeg hadde tatt, ting jeg hadde sagt, som jeg angret på. Jeg hadde opplevd en del avvisning, og av og til foraktet jeg til og meg selv. Spørsmålet var ofte: Hva er galt med meg? Eller hvordan kunne jeg si og gjøre dette? Av og til foraktet jeg også min litt stille karakter og personlighet. Jeg var ikke alltid den som sa mest i sosiale sammenheng. Det siste var mer et problem i tenårene, men selv i en alder av over 40 år plaget det meg til tider.

Dette med identitet hadde også forvirret meg mye.

På den ene siden fikk jeg høre at vi bare var syndere, selv etter vi ble kristne. På den andre siden fikk jeg høre at jo vi er rettferdige, men vi har fremdeles en syndig skapning på innsiden, eller det er en syndig del av oss. Et ord som ofte ble brukt (og blir brukt) er kjødet, onde natur, syndenatur eller menneskenaturen.
Jeg hørte utrykk som: Ja… ånden er villig, men kjødet er så skrøpelig.
Du har kanskje selv sagt det og sitert det? Dette er faktisk ofte brukt som en unnskyldning for synder vi gjør, hvis du tenker godt etter, og det er heller ikke frihet i dette utsagnet.
Vi tenker ofte på kjødet som noe ondt, og at den er en del av oss, en del av vår identitet, som er ond.

Men sa ikke Jesus dette, at at ånden er villig, men kjødet skrøpelig? (Matt 26:41)
Det stemmer at Jesus sa dette, men i hvilken sammenheng sa han det i, og sa han at kjødet i denne sammenheng, er ondt? Jeg vil forklare ordet kjødet litt senere, for det har forskjellige betydninger i sammenhengen det er brukt i.

Men i denne sammenheng er det brukt i forbindelse med at disiplene var trøtte og sovnet den natten Jesus ble forrådt. Ja våre fysiske kropper kan være skrøpelige, vi kan brekke et bein, vi kan bli syke og vi kan bli trøtte, men betyr dette at vår kropp er ond? Vi har også mange lyster, men er for eksempel matlyst noe ondt?

Noen tror det, både at lyst/begjær og våre kropper er onde, og det var til og med en sekt og vranglære på apostlenes tid som lærte dette. De sa at alt som er fysisk og at kroppen er ond, det er kalt Gnosismen. Denne læren er fremdeles aktiv i en eller annen form i de fleste religioner i dag, og kristne er ingen unntak her. Forsakelse av kroppen og munke- og nonne ordningen er et eksempel.

En del tenker på våre lyster og begjær som noe ondt. Spesielt når vi leser dette verset:
Jak 1:14-15
14 Men hver og en blir fristet når han blir dratt bort og lokket av sitt eget begjær.
15 Når så begjæret har unnfanget, føder det synd. Og synden, når den er blitt fullmoden, føder død.

Kan jeg fortelle deg en ting: Dine lyster og begjær er skapt av Gud, og de er i utganspunktet godt. De er faktisk helt essensielle for vår eksistens.
Før du blir for opprørt over det jeg sier, la meg spørre deg dette: Har du matlyst? Er det begjæret du har etter å spise mat syndig? Jeg håper ikke det, for da ville du fort ha sultet i hjel.

Topp to av de sterkeste lystene vi har er sexlysten (matlyst er nummer en). Er det ønske og begjære du har om sex synd?
Noen sterkt religiøse vil kanskje si det. For en del tiår tilbake så var det også mange som så på sexlysten som synd i Norge, og sex var bare et nødvendig onde for å føre slekten videre (den skulle ikke nytes).

I dag er de fleste klar over at sex i seg selv ikke er en synd, for da ville det ikke vært så mange av oss, men hvis du mater denne lysten med de gale tankene, vil den begynne å føde synd og hvis du dveler før mye ved dem, kan den føre til død over for eksempel ekteskapet ditt og/eller forhold som du har.
Så husk dette: Dine lyster og begjær i seg selv er ikke noe ondt, men du trenger å ha visdom og kjenne sannheten, slik at synd ikke får kontrollen over dem. Gud har også gitt deg selvkontroll, det er en del av din nye og sanne natur.

Så hverken våre kropper og lyster er onde.

Paulus sier at våre kropper er et tempel for Den Hellige Ånd, hvis den var ond, kunne ikke Gud bo der.

1 Kor 3:16
16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
1 Kor 6:19
19 Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.

Del på Facebook

Følg Nettbibelskolen