Alle mennesker har en nedlagt lengsel, de har en lengsel og et behov etter å bli akseptert og elsket! Dette er en gudgitt lengsel, Gud skapte deg med dette behovet.
1Mos 1:13
31 Da så Gud det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.
Ef 4:24
24 og dere har ikledd dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet.
Salme 139:13-17
13 For du har skapt mine nyrer,
du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
15 Knoklene mine var ikke skjult for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok,
de fikk form før én av dem var kommet.
17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!
Alle mennesker har en nedlagt lengsel, de har en lengsel og et behov etter å bli akseptert og elsket! Dette er en gudgitt lengsel, Gud skapte deg med dette behovet.
Helt fra du var født (til og med mens du enda var i mors mage), finner vi denne lengselen og behovet. Bare se når et spedbarn blir løftet opp eller hold til brystet, hvordan de fort slutter å gråte og er tilfredse. Selv eldre barn har behov for å føle seg elsket og akseptert, om det så bare er en klem eller litt ekstra oppmerksomhet.
For de fleste av oss vil livet etterhvert gi oss sår, og fortelle oss hvem vi ikke er. Den vil fortelle oss at vi ikke er elsket og akseptert. Dette blir ofte forsterket gjennom religiøsitet eller alle krav som blir satt til oss i denne verden.
Ikke for et øyeblikk tro at dette med krav bare gjelder de som ikke kjenner Gud, men du finner dette, og jeg har vært borte i det, i veldig mange kristne kretser også!
Jeg har truffet mange kristne som prøver så hardt på å prester, og jeg var en av dem, de prøver både å vise hvor gode «kristne de er» ovenfor andre, eller for Gud.
Dette kan til og med føre til at vi konkurrer om hvem som presterer best! Hvem som vitner best, hvem som får mest folk frelst, hvem som ber mest også videre. De som føler de ikke får det helt til, og det er noe som gjelder de aller fleste, hvis de ikke lever i fornektelse, vil dette fører til utbrenthet, en følelse av konstant fordømmelse, og de er redd for at hvis de for eksempel ikke vitner nok, eller gikk glipp av å vitne for noen, vil deres «blod» være på dems hender. I overført betydning: Det er din feil hvis noen gå fortapt!
Kan jeg fortelle deg en god nyhet! Du trenger ikke å prestere noe for å bli elsket og akseptert av Gud! I oktober 2018 fikk jeg en ny datter, min datter trenger ikke å prestere noe for å være min datter. Hun er helt og fult akseptert av meg! Hun trenger ikke å bevise noen ting ovenfor meg, for at jeg skal elske henne.
Som min lille datter som bare sover og hviler, slik kan også du hvile i Guds hender og bare vite at du er ELSKET! Og når du ser dette kan jeg garantere deg at du ikke vil holde dette for deg selv.
Når vi ikke streker opp til kravene, som også religiøsitet går ut på; ikke nå opp til en guddomlig standard, vil følelsen og erfaring av avvisning og at man ikke er akseptert komme. Selvforakt og selv-fordømmelse er heller ikke langt unna med tanker som: du er og forblir en taper, hvordan kunne du gjøre noe slikt, du er bare skarp, du er ikke verdt noe, du betyr ingen ting, du vil aldri strekke til også videre.
Som nevnt så forsterker ofte religiøsitet eller loviskhet denne selvforakten. Den vil ofte fortelle deg: Du er bare en ussel skrøpelig synder som bare får håpe på at en litt fjern Gud er nådig nok. Eller de forstår at vi på sett og vis er elsket av Jesus, og at det handler om hans nåde, men vi har fremdeles en følelse av at vi fremdeles er usle skapninger som på en forunderlig måte Jesus elsker likevel, men vi er fremdeles litt usikker på Gud, vi tenker kanskje litt på ham som en sint Gud som egentlig vil straffe oss for våre synder? Men siden Jesus døde for deg, så får du nåde fra han også. Jesus er et slags filter Gud ser deg gjennom på.
Dette bildet er et forvrengt og perverterte bilde av Gud og av hvem du er. Gud sendte sin sønn til denne verden ikke fordi du først og fremst var en stor synder, men en elsket sønn eller datter av ham, som var fanget og budet av synd.
I denne tilstanden ble du kalt en synder, for synden hersket og bandt deg, men det har aldri vært din sanne identitet.
Støtt sidene med en gave!
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
Legg igjen en kommentar