Du kan sammenligne synd den med en parasitt. I motsetning til kreft, som er dine egne celler som angriper hverandre, og de er en del av din kropp, mens en parasitt er noe som kommer utenfra og ønsker å ta bolig i deg. Den kan i stor grad påvirke deg, og gjøre deg syk, men den er ikke en del av deg.
Vi har kanskje hørt utrykk som: Hvordan kunne Gud elske en så stor synder som meg?
Hva om Gud ikke så på deg som en stor synder, men som en elsket sønn eller datter fanget i synd?
Mange tenker på det som står i 1Tim 1:15 der Paulus snakker om at han er blant de største syndere.
1 Tim 1:15
15 Dette er et troverdig ord og verd full mottakelse, at Kristus Jesus kom inn i verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.
Mange har tatt dette skriftstedet og laget en teologi rundt det, om at vi all er bare noe usle skrøpelige og skitten syndere, og hvis Paulus var en stor synder, må vi være enda mer syndefulle. Den hellige apostlene Paulus skrev jo mye av det nye testamentet.
Det er alltid viktig å se på sammenhengen i det man leser! Hvis du går noen vers tilbake vil du se at Paulus snakker om alt det han gjorde før han møtte Jesus på veien til Damaskus, da han til og med forfulgte og drepte kristne.
1 Tim 1:13
13 jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann.
Paulus snakker om de synder han har gjort, ikke om sin identitet eller sin nåværende natur. Selv om vi som sønner og døtre av Gud kan gjøre synder, er vår identitet fremdeles sønn eller datter av ham. Dette forandrer seg ikke.
En annen ting her er at verbet: er, kan også stå i fortid; var. Det er oversetterne som har valgt og satt inn: er. Uansett snakker han om tidligere synder og tilstand han var i før Jesus kom og gav ham frelsen.
Det er mange skriftsteder som sier at vi nå er hellige og rettferdige. Det er vår tilstand og posisjon ovenfor Gud nå.
Apg: 13:39
39 Og ved Ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alt det som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Mose lov.
Synder er en tilstand du kan være i, og en natur du hadde og var i før du kjente Jesus og alle mennesker før Jesus døde på korset, ikke en identitet.
Det er veldig viktig at du ser dette, for hvis du tror at du er synd, og det er din sanne identitet er synder, vil du forakte, fordømme og kanskje til og med avsky det selv, og du vil ha en følelse av at Gud gjør det samme.
Jeg vet det er mange teologiske diskusjoner rundt dette, som arvesynden. Arvesynden handler blant annet om at vår natur siden Adam har vært en synder.
Som nevnt: Synd kan forklares som en parasitt som ikke er en del av din kropp, og en del av dine egen celler.
Hvis du leser litt i blant annet Romerbrevet vil du se at Paulus snakker om synd som den, han personifiserer ikke synden som oss og som en del av vår identitet. Paulus sier konkret:
«Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.»
Romerne 7:17 NB
Så synden var ikke Paulus, men noe som bodde i ham, før han møtte Jesus og da han levde under loven.
Det kan være en del som reagerer når jeg sier at synder er en tilstand og ikke identitet, for det går imot det de har blitt lært, kanskje gjennom generasjoner.
Men la meg vise deg hva Vine’s Dictonary sier da den oversetter det greske ordet for synder: hamartolos (ἁμαρτωλός, 268), lit., “one who misses the mark” (a meaning not to be pressed), is an adjective, most frequently used as a noun (see sinful); it is the most usual term to describe the fallen condition of men; it is applicable to all men, Rom. 5:8, 19.
Så først betyr synder en som bommer på målet, det vil si det er en som bommer på å gjøre det som er riktig. Men det viktigste her er dette: Det er det mest brukte utrykket til å beskrive menneskets falne tilstand, som gjelder alle mennesker.
Så Vine’s bruker ordet tilstand ikke identitet. Dette er en av grunnen til at jeg også kan frimodig bruke dette utrykket. Synder er i hovedsak en tilstand, ikke din identitet. Det var en tilstand vi alle var i før korset, og en natur vi hadde før. Hvis du har tatt imot Jesus, er ikke din tilstand eller natur en synder, men rettferdig.
Ordet mest brukt for synd er et adjektiv ikke et verb. Det blir også brukt som verb, men ikke ofte.
Når verbet synd blir brukt, er dette forbundet med negative konsekvenser på oss selv og andre, og mange ganger store konsekvenser. Og synd er noe som hverken Bibelen eller jeg fornekter, ja synd er galt og det kan ha store konsekvenser.
Hvis ditt fokus er på din synd eller tror at din identitet og natur er synd, lever du ikke i frihet. Du vil fremdeles være budet i frykt, og din motivasjon for å prøve å seire over synd eller synden i deg vil være frykt, ikke kjærlighet! Og frykt vil ikke hjelpe deg til seier over synd, men kjærlighet vil!
Støtt sidene med en gave!
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
Legg igjen en kommentar