Dette spørsmålet er viktigere enn du kanskje tror! Tilstanden rettferdig er ett av Bibelens viktigste ord og begrep, for uten den vil vi ikke kunne se Gud (Matt 5:8, Heb 12:14).
Rettferdighet er en betingelsen for i det hele tatt ha fellesskap med Gud, men hvordan får vi den?
Få med deg svaret i denne bibelundervisningen! (se video og les tekst!)
1k
410
Rettferdighet er et stort tema i Paulus sine brev, og fordi mange ikke forstod eller misforstod dette, tok han dette emnet mye opp.
En del personer på Paulus sin tid tenkte at de fikk rettferdighet ved å gjøre gode gjerninger, og at rettferdighet var noe de selv måtte oppnå, mens andre tenkte:
Nå er jeg rettferdig, så nå kan jeg ikke gjøre synd lenger eller der er ikke noe som heter synd.
Eller de tenkte at de kan leve som de ville, synde så mye de ønsket, uten at det hadde konsekvenser.
Andre igjen tenkte at bekjennelse av synd ikke er viktig lenger, jeg er jo perfekt.
Alt dette tar Paulus opp i sine brev, og det han skriver er like aktuelt for menigheter og de fleste kristne i dag!
En del kristne i dag tenker at vi får rettferdighet av hvor mye vi ber, leser i Bibelen, hvor hellige vi klarer å leve også videre, men dette er å få sin rettferdighet ved loven.
Andre igjen tenker de allerede er rettferdighet og er perfekte. De tenker at de aldri gjør feil, og feier alt det gale de gjør under teppet. Det fleste vet kanskje at de ikke er perfekte, men de kan skjule seg bak en slags misforstått nåde forkynnelse, og tenke at jeg er jo tilgitt, så det gjør ikke så mye om jeg gjør denne synden?
Paulus er ganske ærlig, og han sier følgende i sitt brev til Filiperne.
Før vi kommer til verset jeg vil vise deg her, sier Paulus at hvis noen personer var kvalifisert til å få rettferdighet på menneskelig vis, ved vårt eget strev og vilje, så var det han! Han var en fariseer etter loven på alle måter, og han kunne skryte av det at han var perfekt i forhold til å følge den. Etter at han fikk et møte med Jesus på veien til Damaskus, skrøt han ikke av dette lenger, men han sier tvert imot:
Fil 3:8
Ja, så visst regner jeg alt som tap sammenlignet med det som er så mye mer verd, kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre. På grunn av Ham har jeg lidd tap på alt, og jeg regner det som søppel, for at jeg skal vinne Kristus
Alt det han hadde gjort for å oppnå rettferdighet ved loven, var bare søppel, det hadde ingen verdi!
Han fortsetter videre med å si:
Fil 3:9
9 og bli funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den som blir gitt ved troen på Kristus, rettferdigheten som er av Gud på grunn av troen,
Her gir Paulus et svar på hvem sin rettferdig det handler om og som vi har, og hvordan vi får den.
Først av alt: Rettferdighet er ikke noe vi kan oppnå ved å gjøre gode gjerninger!
Hvor er rettferdigheten fra? Den er fra Gud, ikke fra oss!
Hvordan får vi den? Den blir gitt oss ved troen på Jesus Kristus! Vi har Guds rettferdighet på grunn av troen, ikke på grunn av noe annet, og det er hans rettferdighet vi har, ikke vår egen.
Derfor er det viktig å vandre ved, og i, denne rettferdigheten, og det er sannsynligvis ingen av oss som klarer dette helt perfekt heller. Derfor sier Paulus videre:
Fil 3:12-14
12 Ikke slik å forstå at jeg allerede har nådd det eller at jeg allerede er blitt fullkommen. Men jeg jager framover, så jeg kan gripe tak i det, ettersom Kristus Jesus også har grepet tak i meg.
13 Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.
14 Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus.
Vi er rettferdige på grunn av Jesus, vi har hans rettferdighet og det er et faktum som leser om i mange av Paulus sine brev som her:
Rom 5:1
1 Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
Å vandre i denne rettferdigheten vil ingen av oss være perfekte i, og det er det viktig å skille på! Vi har rettferdighet allerede, men å praktisere den er noe vi trenger å vandre i, minne oss om, og være bevisst den. Heldigvis lever vi under nåden, derfor kan vi legge det som vi har gjort bak oss, tilgivelsen er der alltid, den er allerede gitt oss, og vi kan strekke oss ut etter det som ligger foran!
Hver dag trenger vi å se fremover, se mot den seier som Jesus har for oss. Vi trenger å sette vår lit til ham hver dag! Vi må velge å legge de tingene som vi har gjort og andre har gjort imot oss bak oss, å ha fokuset på hans kjærlighet å nåde hver dag. Vi trenger å leve i dette avhengighetsforholdet, og det vil gi oss seier. Vi kan ikke sette vår lit til oss selv, det vil aldri nå opp.
Det at vi skal glemme det som ligger bak, betyr ikke at bekjennelse av feil og synd ikke er viktig lenger.
Gud har tilgitt deg, det er også et faktum, men vi må også erkjenne at vi ikke er i himmelen ennå, og vi er fremdeles påvirket av den verden vi lever i, noe som gjør at vår oppførsel ikke alltid er på linje med den rettferdigheten vi allerede har fått.
For å vokse og gå videre, trenger vi å erkjenne det, men vi kan ikke stoppe der, vi må legge det bak oss og strekke oss ut etter det som ligger foran.
Fortiden kan prøve å innhente deg, og vi kan sitte fast i den. Hvis du løper, og du ser deg tilbake hele tiden, vil du sannsynligvis snuble eller løpe inn i en vegg, så det er viktig å ha fokuset på det som ligger foran deg. Gud har gode ting for deg, så han sier du kan legge det som er bak, bak deg og løpe med ham mot den seiersprisen som Gud har kalt deg til der fremme!
- Gud vil aldri prøve å minne deg om din fortid, hvertfall ikke om det negative, men han vil alltid at ditt fokus skal være fremover!
- Husk: Dette er ikke ved din egen rettferdighet, men med hans rettferdighet!
Til slutt! Vær klar over stolthet! For stolthet er å sette sin lit til sin egen rettferdighet, og sammenligne den med andre. Den sier nemlig dette: Jeg er bedre enn andre, jeg har klart å oppnå dette, det har ikke du!
- Husk hvem sin rettferdighet du har! Det vil gjøre deg ydmyk, og det vil lede deg til seier!
