En kristen har ikke lenger et synde problem, lyst problem, begjær problem også videre. Hvis du sliter med synder har du et identitets problem, du vet ikke helt hvem du virkelig er og hvem den nye skapningen du ble da du tok imot Jesus er. Synd blir et problem for deg hvis du velger ikke å leve etter din nye natur, men i utgangspunktet så er ikke synd et problem lenger etter at du ble født på ny.
Var synd et problem i Jesus sitt liv?
Han ble fristet på samme måte som oss, men Jesus falt aldri i synd. Synd var ikke et problem i hans liv, hvis ikke kunne han ikke ha død for oss. Johannes sier at slik Jesus er, slik er vi akkurat nå i denne verden (1Joh 4:17).
- Fokuset etter korset er ikke lenger synd, men hva Jesus allerede har gjort med synd, og på kjærligheten som oppfyller alle lover.
Paulus sier også at vi er død til synd.
Rom 6:2
På ingen måte! Hvordan kan vi som døde fra synden, fortsette å leve i den?
Rom 6:7
For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
Er synd et problem for en som er død? Så hvis vi er død med Kristus, er synd et problem? Så problemet er ikke synd, men at vi ikke regner oss selv døde til synd.
Vi kan leve som om synd fremdeles var et problem, men igjen går dette ut på at vi ser ikke hvem vi virkelig er.
Det at du ikke vet hvem du egentlig er og hvor stor kraft du egentlig har, er grunnen til at du aldri føler at du blir fri og at du føler deg maktesløs i forhold til dine synde problemer.
Som en kristen trenger du ikke å kjempe med din syndenatur lenger, men du trenger å forstå hvem du virkelig er (i Kristus), og at du har autoritet og kraft til å stå i mot den makt som synd er. Synden trenger ikke å ha makt over deg lenger, Jesus gjorde faktisk noe med syndens problem da han døde og triumferte over den på korset. Som en kristen trenger vi bare å se det.
Du tenker kanskje fremdeles: Dette kan jo ikke stemme, dette er ikke min realitet, jeg føler jeg fremdeles sliter med synde problemer. Men er det synden som er din identitet? Er du kun en synder som venter på, eller håper på, og komme til himmelen en gang? Hvis din tankegang er at du bare er en synder, med synde problemer så vil det være din realitet og din antatte identitet, men dette er ikke den sanne realiteten om deg, og det er ikke den du egentlig er. Din sanne natur er at du er født på ny, du er født av Gud, du er en ny skapning og denne skapningen kan ikke synde.
1Joh 3:9
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Hans sæd blir i ham. Og han kan ikke synde, for han er født av Gud.
Din nye gjenfødte natur kan ikke synde, og den nye naturen er den du virkelig er.
Synd er din fiende
Synd vil alltid være en fiende her nede, og kjødet er en realitet, men det betyr ikke at du er den eller det, igjen, det er dette som er mitt poeng: Jeg sier ikke at du ikke kan synde lenger eller følge etter kjødet etter at du ble en ny skapning. Vi vil alltid ha en kamp med dem; synden og kjødet, her nede, men det betyr ikke det samme som at de kan herske over oss og kontroller som det vil. Vi bare trenger og mer og mer oppdage hvem vi er, og det er mye enklere enn å prøve å bli kvitt noe vi tror vi allerede er.
Oppdagelsesreise reise og en prosess.
Det å oppdage hvem vi er, vil vi sannsynligvis være i en prosess frem til vi kommer til himmelen. Bibelen snakker blant annet om at Jesus vokste i sin forståelse av hvem han var (Luk 2:52), og det trenger vi alle.
I dette er vi alle barn, vi vokser stadig i vår forståelse av vår natur og identitet. Et barn skifter ikke sin sanne identitet, det bare vokser i sin forståelse av den da det blir eldre.
Jeg var Tore selv da jeg var 2 år, og jeg er fremdeles Tore når jeg i dag har blitt godt voksen. Jeg har bare vokst i min forståelse av hvem jeg er, og jeg fortsatt vokser i det.
Det samme gjaldt Jesus i Luk 2:52
Luke 2:52
52 Og Jesus vokste i visdom og alder og i velvilje hos både Gud og mennesker.
Noen tenker at Jesus kom for å gi oss kraft til å leve et hellig liv, men er det hele evangeliet? Jeg tror ikke det, og jeg tror heller ikke at vi her nede vil klare og komme til det punktet hvor vi å klare å leve et perfekt og syndefrie liv. Da ville vi i så fall ikke trengt Jesus. Jeg er overbevist om at vi vil være avhengig av Jesus til den dagen vi dør.
Husk at all vantro, bekymring, frykt osv er også synd.
Vårt mål er faktisk ikke å være perfekte i våre gjerninger, selv om Bibelen oppfordrer oss til å leve et rettferdig liv, og jobbe på vår hellighet som vi allerede har. Det viktigste er å vite vår identitet og natur. Vi trenger å se at vi er som hans natur allerede, og å kjenne Gud og hans kjærlighet. Det igjen vil hjelpe oss til å gjøre det som er rett og rettferdig.
- Fokuset etter korset er ikke lenger synd, men hva Jesus allerede har gjort med synd, og på kjærligheten som oppfyller alle lover.
Støtt sidene med en gave!
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
Legg igjen en kommentar