Det som skjedde da du ble en kristen er dette: Du skiftet fra å være en borger av mørkets rike og ble borger av lysets rike (Kol 1:13). Du fikk en ny identitet, du ble en ny skapning (2Kor 5:17)
Så langt har jeg nok de fleste kristen med meg, men det som vi har større problemer med å se, er dette: Den gamle syndenaturen er borte, den er død, den er blitt korsfestet, den er avkledd, den har ingen makt over deg lenger! Rom6:6 For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden.
Hva med Romerbrevet kapittel 7 og Galaterbrevet kapittel 5? Står det ikke der at vi ikke er i stand til å gjøre det vi vil, og at Ånden kjemper imot kjødet?
Det som først og fremst er viktig når vi leser Galaterbrevet og Romerbrevet er å lese dem i sin helhet. I denne sammenheng er det spesielt viktig å lese Romerbrevet kapittel 6-8 og hele kapittel 5 i Galaterbrevet i sin helhet (men som sagt for å få med deg hele bildet er det også viktig å lese hele brevene).
Romerbrevet og Galaterbrevet handler om at vi er fri fra loven. En del jøder som kom til tro på Jesus trodde fremdeles at de måtte holde lover for at Gud skulle godta dem(bli rettferdige), og de fortalte også de hedninger kristne, som menigheten i Galatia, at for å bli rettferdige (Gal 5:3), måtte de også holde loven og omskjæres. Paulus understreker at vi ikke lenger er under loven, men under nåden. Så dette er utgangspunktet i mye av det Paulus sier både til Galatermenigheten og menigheten i Roma.
I 1999 og på begynnelsen av 2000 tallet, gikk det en triologi på kino som het The Matrix. Disse filmene beskriver to virkeligheter. Den ene virkeligheten kan virke som en sann virkelighet, men som ikke er den reelle og sanne virkeligheten. Matrix handler om at mennesker er slaver under en kunstig intelligens. Menneskene ligger i koma koblet til en maskin som sender signaler til hjernen, og disse signal skaper en falsk realitet, men de som er i maskinen opplever det som ekte. Dette er Matrix, og de som er koblet til den vet ikke at de er i en Matrix, at de er i en falsk realitet.
Kol 1:13 13 Han er Den som har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i Sin elskede Sønns rike.
Da du ble en kristen fikk du både en ny identitet og et nytt borgerskap. Du ble en ny skapning, og du ble fridd i fra mørkets rike og dens makt. Du er nå kommet inn i et nytt rike og fått et nytt borgerskap.
Et kongerike har forskjellige lover, kulturer og måter å være på. For eksempel er kongeriket Norge veldig forskjellig fra kongeriket Thailand. I Thailand snakker de et helt annet språk, og de har en helt annen kultur og væremåte.
Jeg vet ikke om du har hørt dette at vi må korsfeste kjødet og dø bort fra det daglig. Det er mange kristne som sier dette at kjødet må korsfestet daglig, og vi må dø bort fra det daglig. Hva de egentlig mener med dette? Selv om de ikke sier dette direkte, så sier de at kjødet og den gamle naturen ikke er helt død og den må holdes i sjakk.
Det er faktisk ingen steder i Bibelen der det står at vi må korsfeste kjødet daglig, alle steder står det at kjødet, eller den gamle naturen, er eller var korsfestet. Det står i presens perfektum, det vil si at det er noe som allerede har skjedd, det står i fortid. Gal 5:24 24 Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.
Vi har sett på at kjødet er fremdeles en faktor, men at det handler om programmering fra syndenaturen. Vi trenger ikke å korsfeste kjødet, for den er allerede død og korsfestet, men vi må la våre sinn bli fornyet så vi ikke lenger tenker som mørkets rike tenker.
Så kjødet er programmering fra mørkets rike, men det er en faktor til inn i bildet, som frister oss og vil lure oss til å synde, det handler om han som er herskeren i dette mørkets riket, og han har en makt kalt synd. 1Mos 4:7 7 Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den. «
Rom 7:17 Men nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Rom 7:20 Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
«Din sanne fiende er ikke deg selv, men løgnene du tror om deg selv!»
Teamet om vår identitet er et emne som har opptatt meg helt siden jeg var i tenårene. Det er også ofte i tenårene dette spørsmålet kommer opp: Hvem er jeg egentlig? Det er ofte forbundet med vår fremtid og hensikten med livet.
Dette er også ofte et spørsmålet som igjen kommer opp midt i livet, når man ser tilbake og ser på hva man har utrettet i livet, og igjen hva som ligger foran. For mange kan dette være like tøft som å finne sin identitet som da man var i tenårene. Dette er det vi ofte kaller midtlivskrise og kan føre til depresjon.
Når man har blitt førti og femti år har man lagt seg til mange vaner, mange av dem negative, og har også tatt mange valg, kanskje mange man angrer på. Spørsmålet når vi ser på negative valg vi har tatt er ofte: Er dette virkelig den jeg er og har blitt, er dette den sanne meg?
Jeg håper du nå har sett at den nye naturen som du fikk da du ble en kristen, er din sanne identitet. Du er Guds barn, du er rettferdig, du er hellig, du er ren, du er et tempel for Den Hellige Ånd og du har fått del i guddommelig natur. 2Pet 1:4 4 Ved dette er vi blitt skjenket de største og mest dyrebare løfter, for at dere gjennom dem skulle få del i guddommelig natur, etter å ha flyktet unna fordervelsen som tilhører lysten i denne verden.
Og det er viktig at du nå begynner å fornye tankene dine slik at du begynner å identifisere deg med denne nye naturen. Du må se deg selv som en ny skapning.
Det jeg skal undervise sist i denne undervisningen kan være nytt for en del, og den er også litt anderledes, jeg vil faktisk si den går litt imot en del undervisning i karismatiske og evangeliske kretser om ånd, sjel og legemet. Jeg vil virkelig anbefale deg å prøve selv å sette deg inn i hva jeg nå skal si, for det kan virkelig være med på å sette deg fri! Ikke tenk at dette vet jeg, eller dette er ikke så viktig eller dette vil jeg ikke høre på.
I mange år har jeg unngått å undervise på dette emne om ånd, sjel og legemet. Jeg har hørt undervisning og studert noe på dette emnet, men aldri laget en hel undervisning på det. Jeg husker jeg startet på en undervisning om det for snart 20 år siden, men det var et par ting ved den populære karismatiske forkynnelsen på ånd, sjel og legemet, som jeg ikke helt fikk til å stemme. Jeg så også at det var en del som ikke helt var enig med den evangeliske eller karismatiske synet også , men jeg skjønte ikke helt hva de mente heller, så jeg la det bare helt vekk. Til en stor grad hørte jeg på hva den populær forkynnelsen sa om dette, og jeg er fremdeles ikke imot alt i den, men det var noen få ting som jeg ikke fikk helt til å gå opp, og derfor unnlot jeg å undervise noe særlig om dette også. Jeg har faktisk tenkt at dette ikke var så viktig, så jeg unngikk bare teamet. Men i lyset av denne undervisningen oppdaget jeg at dette emne er faktisk veldig, veldig viktig, og du vil forstå hvorfor om litt.
Dette var en av forvirringen som jeg opplevde, og som gjorde at jeg ikke fikk ting til å gå opp. Når en del kristne snakker om det kristne livet kan det ofte virket som vi ble schizofrene da vi ble kristne.
På den ene siden får vi høre av vi er veldig verdifulle. En av mine favoritt sanger da jeg vokste opp i og i tyve årene var denne sangen: Du vet vel om at du er verdifull, at du er viktig her og nå. Jeg fikk også høre: Vi var Guds øyenstein, skapt unik, hans elskede barn.
Men på den andre siden så sier en del kristne: Vi er bare støv og noen usle, skrøpelige og syndefulle skapninger. Den forklaringen jeg fikk i det karismatiske miljøet var at det var snakk om vår ånd som var hellig, ren og verdifull, mens vår sjel og kropp fremdeles var syndig og ond, men jeg har alltid hatt vanskeligheter med å identifisere meg selv som kun en ånd.
