Bønn er spennende – ikke en plikt, men et fellesskap

Mange kristne ønsker et sterkere bønneliv. Vi har hørt at bønn er viktig. Vi vet at vi «burde» be. Likevel kjenner mange på spørsmål som: Hvorfor føles bønn noen ganger tungt? Hvorfor mister vi motivasjonen? Hvorfor virker det som om andre opplever mer enn oss?

For noen har bønn blitt en plikt. For andre en rutine. Noen ber bare når livet er vanskelig. Andre føler på dårlig samvittighet fordi de ikke ber nok. Kanskje har du også tenkt: Jeg skulle ønske bønn var mer levende, mer naturlig, mer spennende.

Men hva om mye av det vi tenker om bønn trenger å utfordres?

Hva om bønn ikke først og fremst handler om å få Gud til å gjøre noe? Hva om det ikke handler om riktige ord, lange bønner eller å prestere for Gud? Hva om bønn egentlig handler om fellesskap – et vennskap med en levende Gud som allerede kjenner deg, elsker deg og ønsker nærhet til deg?

I denne serien skal vi rydde bort noen vanlige misforståelser om bønn. Vi skal se på spørsmål mange bærer på:

• Må jeg be mye for at Gud skal høre meg?
• Hvorfor ser jeg ikke alltid bønnesvar?
• Hvordan ber jeg med tro?
• Kan noe hindre bønnesvar?
• Hvordan leder Gud oss?
• Hva gjør jeg når Gud virker stille?

Og kanskje viktigst av alt: Hvordan kan bønn bli noe levende, naturlig og fullt av forventning?

For bønn var aldri ment å være en byrde vi bærer. Det var ment å være en dør inn til fellesskap med Gud.

Velkommen til serien: Bønn er spennende – ikke en plikt, men et fellesskap.